Bruk av digitale verktøy og sosiale medier i den videregående skolen
De senere årene har digitale verktøy blitt en stor del
av undervisningen og alle elever har egen pc og eller nettbrett. Klasserommene
er utstyrt med smartboard, projektorer og andre tekniske hjelpemidler for bruk
av digitale verktøy. Som følger av dette har skolene lagt til rette for at vi
lærerne har fått ny kompetanse og innsikt for bruken av disse verktøyene.
Forståelse og didaktisk kunnskap vil alltid være viktig for å kunne bruke det
digitale som et hjelpemiddel i undervisningen.
Kilde: https://pixabay.com/no/photos/datamaskinen-teknologi-b%C3%A6rbar-pc-3324200/
Fra å være en lærer som formidlet kunnskap som elevene
skulle huske og gjengi, legger jeg nå i større grad mer til rette for egne
refleksjoner, analysering, kunnskapssøking og selvstendighet. Digitale
hjelpemidler er da viktige læringsverktøy. Digitale ressurser som eksempelvis Creaza og kahoot erfarer jeg er med på å skape motivasjon
og mestring, og er også med på å gi en mer næringslivsrettet og nåtidsrettet
undervisning. Noen av dere som bruker disse og deler samme erfaringer som meg?
Kunnskap
– bare et tastetrykk unna
Å kunne foreta et tastetrykk i stedet for å lete i
ulike bøker, opplever jeg gir større muligheter til å finne det som er relevant
i forhold til hvilken informasjon jeg søker etter. I boka Digital studieteknikk
skriver Marianne Hagelia s. 12 at disse store omveltningene har konsekvenser
for kunnskapsbegrepet. Ved at alle har en ekstern hukommelse, og at denne kan
nås hvor som helst på få sekunder, så er det viktig at informasjonskompetanse er
en del av studieteknikken. Som lærer er det viktig at jeg kontinuerlig veileder
mine elever i hvordan kilder brukes og hva som er god eller dårlig
informasjon. Hagelia skriver videre at på samme måte som en bok ikke
nødvendigvis gir deg bedre læring, skaper heller ikke teknologien i seg selv
bedre læring. Det ikke er teknologien i seg selv som er det forløsende, men
måten vi utnytter den på (Hagelia s.15).
Egne
erfaringer ved bruk av sosial media som metode for læring
Ved å benytte meg av sosiale medier i undervisningen
har jeg erfart at både jeg som lærer og eleven er oppdatert på elevens arbeid
til enhver tid. Som lærer kan jeg da gi fremoverrettet informasjon som er til
nytte for alle parter i læringsprosessen. Elevene har større mulighet for
kontinuerlig arbeid uten å måtte vente på en kommentar og eventuelle rettelser.
De kan ved et tastetrykk gå inn og endre da tekster mer eller mindre blir til
underveis. De får også bedre tid til refleksjon før de publiserer og dette er
med på å øke lese og skriveferdighetene av egne og andres tekster. Jeg ser også
at de elevene som har startet med blogg eller andre sosiale medier i en
læresituasjon også følger opp dette når de kommer ut i arbeid eller andre
studier. Dette er blant annet med på å skape faglig trygghet, yrkesstolthet og
markedsføring.
En av ulempene jeg har erfart ved å bruke sosiale
medier er muligens at jeg i starten av skoleåret opplever at noen elever kan
vegre seg mot å bruke blogg som dokumentasjon. De kan være litt redde for å
legge ut om seg selv på nett, og redde for at det de gjør ikke er bra nok. Her
ser jeg at veiledning i startfasen er veldig viktig. Å ufarliggjøre dette
arbeidet ved eksempelvis å ha en lukket blogg eller instagramkonto, en som kun
er åpen for lærer og elev i starten, gir trygghet. Ved å benytte seg av denne
teknikken vil eleven bli kjent med arbeidsmetoden, få ro og motivasjon slik at
publiseringen ikke står i fokus. Noen elever velger å arbeide med lukket profil
hele året mens noen åpner sin profil etter hvert. Uavhengig av hva de velger, har de erfaring ved bruk av blogg, og ikke minst fått vist sin kunnskap og
kompetanse ved å skrive sammensatte tekster og øke skrivekompetansen sin i en
slik form. Dette er en av mine metoder for hvordan jeg jobber med å tilpasse
opplæringen for mine elever i klassefellesskapet.
Elevers
egne erfaringer ved bruk av sosiale media i skolehverdagen
I mitt forrige blogginnlegg fikk dere tilgang til to
av mine elevers instagramprofiler. Dette er profiler som er opprettet ved
skolestart inneværende skoleår og som er en dokumentasjon på en yrkesfaglig
praksis for VG2 frisør ved Levanger videregående skole. Elevene fikk velge om
de ønsket å benytte seg av blogg eller instagram.
Jeg har spurt disse to elevene om hvilke fordeler og
eventuelle ulemper de ser med bruken av sosiale medier, instagram, som
arbeidsmetode. Både Adelina og
Jon-Martin er
av den oppfatning av at denne metoden er en fordel for dem. En fordel i den
forstand at de opplever det som mer praksisrelevant og ikke minst at de slipper
å skrive en lang rapport som de senere bare legger i en skuff. Adelina svarer
blant annet: «Æ synes at det e ein STOR
fordel å kunn dokumenter på Instagram istan for å skriv ein lang rapport. Hadd
vi sku skrivvi en rapport hadd det nok endt i at æ ikke hadd gjort nå
dokumentasjon i det hele tatt. Så æ e vældi fernøgd me at vi får gjør herre,
artiar e det å!» Jeg tenker da, at det viktigste er at de lærer og ikke
hvordan de lærer. Om vi blir flinkere til å la elevene velge fremgangsmåte, vil
jeg anta at vi ivaretar elevenes forutsetning for læring på en mer forsvarlig
måte også i forhold til forskriften for tilpasset opplæring.
Begge svarer også at det å få tilbakemelding av både
lærer og andre gir dem en følelse av mestring og at dette gjør dem veldig glade.
De har også en opplevelse av kontroll over egen læring og dette gir dem større
kreativitet. De har større mulighet til å revidere sitt arbeid underveis og
dermed blir en dokumentasjon en dynamisk prosess og ikke statisk. Å markedsføre
seg på sosiale medier slik som dette gir dem også flere muligheter når de skal
søke seg lærlingplass. Jon-Martin svarer
«Æ synes at sån som vi har det no e perfekt».
På tilbakemelding om de ser noen ulemper med å bruke
instagram i skolesammenheng svarer de begge at de ikke opplever det som noen
ulempe, bare fordeler.
Fordeler
og ulemper ved bruk av sosiale medier i norskundervisningen
Ved å legge til rette for bruk av sosiale media også i
norskundervisningen, antar jeg at elevene også i dette faget kan oppleve en
større mening med arbeidet de utfører, noe som igjen skaper motivasjon for
skolearbeidet. Ved å opprette eksempelvis en blogg i norskfaget, slik vi har
gjort i dette studiet, Nord6110, kan også elevene arbeide mer prosessorientert
og tverrfaglig. Selv opplever jeg dette arbeidet som meget læringsgivende.
Innenfor skriftlig kommunikasjon i læreplanen i Norsk,
NOR1-05,
er et av målene for opplæringen at eleven skal kunne å tilpasse språk og
uttrykksformer til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og næringsliv. Et
annet mål er å bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster. Ved
å benytte blogg og eksempelvis prosessorientert skriving som metode, kan disse
læreplanmålene dekke begge men også flere fag samtidig for yrkesfaglige elever i
den videregående skole. En blogg som flere faglærere kan ha tilgang til kan være
med på å legge til rette for større samarbeid blant faglærerne og økt
tverrfaglighet. En tverrfaglighet som kan bidra til økt lese og skriveferdighet
med overordnet kulturell kompetanse.
I boka, Å lære Å skrive, s. 35 refererer Harald Morten
Iversen og Hildegunn Otnes til Kvithyld mfl 2014 som mener at det i dagens
skriveopplæringspedagogikk opereres med skrivefaser. Dagens fasemodell kan være
førskrivefase, skrivefase, revisjonsfase og sluttføringsfase. De tre første
fasene omtales som planlegge, utforme og bearbeide, den fjerde som korrektur og
design, også kalt revidering, og den femte som publiseringsfasen. Det at en
tekst når en mottaker og ikke alltid bare læreren, er det optimale i et
skriveforløp. Disse fasene overlapper hverandre. Ved at elevene benytter seg av
digitale program gjør skriveprosessen enklere og jeg som lærer har større
mulighet for å legge til rette for mer prosessorientert skriving og enklere gi
respons underveis. Å bruke blogg som verktøy for skrivefasene vil jeg mene
skaper god og meningsfull læring for mine elever.
Marianne Hagelia refererer til at vi gjennom sosiale
medier har fått et helt annet forhold til begrepene deling og venner. En av
disse fordelene påpeker hun er at digitaliseringen av informasjon gjør at vi
ikke behøver de fysiske bærerne, som eksempelvis papir (Hagelia s.15-16). Dette
ser jeg våre elever drar stor nytte av da de slipper å gå med tunge ryggsekker
fulle av bøker og skrivesaker. En av utfordringene mener hun er at med så mye
informasjon tilgjengelig er det vanskelig å vite hva som er riktig fakta. Hvis
noe er publisert på nett, særlig om dette er delt av venner av oss, har vi lett
for å tro på det (Hagelia s.17). Videre påpeker hun at utfordringene står i kø
når vi har alle disse mulighetene og alle må forholde seg til
personopplysningsloven og åndsverksloven (Hagelia s.156). Å opptre i det
offentlige rom stiller krav til vår dannelse, og ikke minst kunnskap om juss og
etikette (Hagelia s.18).
Som dere har lest i bloggen ser jeg mest
fordeler av å bruke ulike sosiale medier i undervisning. Jeg mener at det er
mine holdninger til bruken av dette, uansett hvilket fag jeg underviser i, som kan
være et hinder. Å følge med på hva som opptar ungdommene og hva de interesserer
seg for er viktig. Dette innebærer at jeg setter meg inn i hvordan jeg kan
bruke og hvordan jeg kan legge til rette for å bruke disse ulike digitale
teknikkene som er en del av elevenes hverdag. Måten jeg legger til rette for og
bruken av ulike sosiale medier, er grunnlaget for hvilken betydning og suksess
dette har i undervisningssammenheng. Hvordan du står frem som leder og hva som
er tillatt i skolesammenheng er viktig å gjøre kjent for elevene.
Kristina Rummelhoff skriver i sin blogg,
læring og interaktivitet i det moderne klasserommet,
at grunnleggende digitale ferdigheter er avgjørende for mestring i framtidens
arbeids- og samfunnsliv og at det derfor er helt sentralt at de møtes med
moderne teknologi også i klasserommet. Når eleven aktivt deltar i sin
konstruering av kunnskap, oppnår de dypere forståelse, mer læring og bedre
motivasjon. Mine erfaringer tilsier at dette stemmer og at jeg som lærer må ha
en forståelse for at min praksis må endres kontinuerlig i takt med de digitale
endringene. Som lærer blir en vel aldri ferdig utlært, bare ferdig – eller hva?
I mitt neste blogginnlegg, som omhandler mine studier,
vil jeg legge frem et forslag til et undervisningsdesign i Norsk der jeg benytter
blogg som metode. Dette tenker jeg å gjennomføre i en Vg2 klasse i løpet av april.
Følg med og kom gjerne med innspill og spørsmål.
Referanseliste:
Forskning.no. (16.5.2016) Slik har digitale læremidler endret skolehverdagen, Tilgjengelig
fra: https://forskning.no/skole-og-utdanning-informasjonsteknologi-partner/slik-har-digitale-laeremidler-endret-skolehverdagen/419822 (Lest 17.februar 2019)
Hagelia, Marianne. (2017) Digital Studieteknikk, hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo:
Cappelen Damm AS
Iversen, Harald Morten,
Otnes, Hildegunn. (2016) Å lære å skrive,
tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring, Oslo: Universitetsforlaget
Rummelhoff, Kristina. (6.12.2018) Læring og interaktivitet i det moderne klasserommet, Tilgjengelig
fra: https://blogg.interactive.no/laering-og-interaktivitet-i-klasserommet (Lest 20.februar 2019)
Hei! Jeg synes det er spennende å lese om hvordan du bruker blogg og Instragram når elevene skal skrive tekster. Det høres ut som at dette er en måte å få elevene inspirert til å komme i gang med å skrive tekster og dokumentere det arbeidet de har utført. Og det høres jo ut som en kjempeidé. I forhold til tekstlig kvalitet på arbeidene blir jeg likevel litt nysgjerrig. I hvilken grad vil du si det å levere oppgaver i form av blogg og Instagram-oppdateringer påvirker måten elevene ordlegger seg på? Opplever du for eksempel at tekstene får en mer muntlig stil? Eller ligner de på "vanlige" skriveoppgaver om gitte tema? Opplever du at eleven lager ryddige og godt disponerte tekster når de bruker digitale verktøy som blogg og Instagram? Siden jeg ikke jobber som lærer ( i hvert fall ikke enda) synes jeg det er veldig interessant å høre hvordan bruk av ulike digitale verktøy faktisk fungerer i undervisning.
SvarSlettHei :) Takk for hyggelig tilbakemelding. Da jeg tok i bruk denne metoden var det da jeg erfarte at enkelte elever hadde utfordringer med å skrive rapporter som dokumentasjon i faget yrkesfaglig fordypning i den videregående skolen. Dette var rapporter som skulle leveres en gang pr.termin og som skulle telle 50% ved vurdering. Dette opplevde jeg som en meget statisk prosess som ikke var en rettferdig sluttvurdering. Derfor endret jeg praksis og tok i bruk blogg som metode. I de senere år har jeg også gitt mulighet til å benytte samme dokumentasjonsformen med Instagram. Jeg opplever ikke at de får en mer muntlig stil da det foreligger rammer for sjangerbruk som utganspunkt. I dette faget opplever jeg heller at de får et mer "ansvarlig" forhold til sin egen læreprosess og for hvordan de markedsfører seg selv. Jeg har ikke forsøkt denne metoden i Norskfaget men ser frem til å foreta et FOU prosjekt med blogg som metode for økt tverrfaglighet. Jeg har ikke opplevd at elevene skriver stygge kommentarer eller mobber hverandre ved bruk av dette verktøyet i undervisningssammenheng. Jeg opplever nok heller at de elevene som "blir vant til" å bruke slike metoder får et "sunnere" forhold til disse sosiale mediene.
SvarSlett