Bruk av digitale verktøy og sosiale medier i den videregående skolen

De senere årene har digitale verktøy blitt en stor del av undervisningen og alle elever har egen pc og eller nettbrett. Klasserommene er utstyrt med smartboard, projektorer og andre tekniske hjelpemidler for bruk av digitale verktøy. Som følger av dette har skolene lagt til rette for at vi lærerne har fått ny kompetanse og innsikt for bruken av disse verktøyene. Forståelse og didaktisk kunnskap vil alltid være viktig for å kunne bruke det digitale som et hjelpemiddel i undervisningen.

 

Kilde: https://pixabay.com/no/photos/datamaskinen-teknologi-b%C3%A6rbar-pc-3324200/

Fra å være en lærer som formidlet kunnskap som elevene skulle huske og gjengi, legger jeg nå i større grad mer til rette for egne refleksjoner, analysering, kunnskapssøking og selvstendighet. Digitale hjelpemidler er da viktige læringsverktøy. Digitale ressurser som eksempelvis Creaza og kahoot erfarer jeg er med på å skape motivasjon og mestring, og er også med på å gi en mer næringslivsrettet og nåtidsrettet undervisning. Noen av dere som bruker disse og deler samme erfaringer som meg?

Kunnskap – bare et tastetrykk unna

Å kunne foreta et tastetrykk i stedet for å lete i ulike bøker, opplever jeg gir større muligheter til å finne det som er relevant i forhold til hvilken informasjon jeg søker etter. I boka Digital studieteknikk skriver Marianne Hagelia s. 12 at disse store omveltningene har konsekvenser for kunnskapsbegrepet. Ved at alle har en ekstern hukommelse, og at denne kan nås hvor som helst på få sekunder, så er det viktig at informasjonskompetanse er en del av studieteknikken. Som lærer er det viktig at jeg kontinuerlig veileder mine elever i hvordan kilder brukes og hva som er god eller dårlig informasjon. Hagelia skriver videre at på samme måte som en bok ikke nødvendigvis gir deg bedre læring, skaper heller ikke teknologien i seg selv bedre læring. Det ikke er teknologien i seg selv som er det forløsende, men måten vi utnytter den på (Hagelia s.15).

Egne erfaringer ved bruk av sosial media som metode for læring

Ved å benytte meg av sosiale medier i undervisningen har jeg erfart at både jeg som lærer og eleven er oppdatert på elevens arbeid til enhver tid. Som lærer kan jeg da gi fremoverrettet informasjon som er til nytte for alle parter i læringsprosessen. Elevene har større mulighet for kontinuerlig arbeid uten å måtte vente på en kommentar og eventuelle rettelser. De kan ved et tastetrykk gå inn og endre da tekster mer eller mindre blir til underveis. De får også bedre tid til refleksjon før de publiserer og dette er med på å øke lese og skriveferdighetene av egne og andres tekster. Jeg ser også at de elevene som har startet med blogg eller andre sosiale medier i en læresituasjon også følger opp dette når de kommer ut i arbeid eller andre studier. Dette er blant annet med på å skape faglig trygghet, yrkesstolthet og markedsføring.

En av ulempene jeg har erfart ved å bruke sosiale medier er muligens at jeg i starten av skoleåret opplever at noen elever kan vegre seg mot å bruke blogg som dokumentasjon. De kan være litt redde for å legge ut om seg selv på nett, og redde for at det de gjør ikke er bra nok. Her ser jeg at veiledning i startfasen er veldig viktig. Å ufarliggjøre dette arbeidet ved eksempelvis å ha en lukket blogg eller instagramkonto, en som kun er åpen for lærer og elev i starten, gir trygghet. Ved å benytte seg av denne teknikken vil eleven bli kjent med arbeidsmetoden, få ro og motivasjon slik at publiseringen ikke står i fokus. Noen elever velger å arbeide med lukket profil hele året mens noen åpner sin profil etter hvert. Uavhengig av hva de velger, har de erfaring ved bruk av blogg, og ikke minst fått vist sin kunnskap og kompetanse ved å skrive sammensatte tekster og øke skrivekompetansen sin i en slik form. Dette er en av mine metoder for hvordan jeg jobber med å tilpasse opplæringen for mine elever i klassefellesskapet.

Kilde: https://pixabay.com/no/photos/mindmap-id%C3%A9dugnad-id%C3%A9-innovasjon-2123973/

Elevers egne erfaringer ved bruk av sosiale media i skolehverdagen

I mitt forrige blogginnlegg fikk dere tilgang til to av mine elevers instagramprofiler. Dette er profiler som er opprettet ved skolestart inneværende skoleår og som er en dokumentasjon på en yrkesfaglig praksis for VG2 frisør ved Levanger videregående skole. Elevene fikk velge om de ønsket å benytte seg av blogg eller instagram.

Jeg har spurt disse to elevene om hvilke fordeler og eventuelle ulemper de ser med bruken av sosiale medier, instagram, som arbeidsmetode. Både Adelina og Jon-Martin er av den oppfatning av at denne metoden er en fordel for dem. En fordel i den forstand at de opplever det som mer praksisrelevant og ikke minst at de slipper å skrive en lang rapport som de senere bare legger i en skuff. Adelina svarer blant annet: «Æ synes at det e ein STOR fordel å kunn dokumenter på Instagram istan for å skriv ein lang rapport. Hadd vi sku skrivvi en rapport hadd det nok endt i at æ ikke hadd gjort nå dokumentasjon i det hele tatt. Så æ e vældi fernøgd me at vi får gjør herre, artiar e det å!» Jeg tenker da, at det viktigste er at de lærer og ikke hvordan de lærer. Om vi blir flinkere til å la elevene velge fremgangsmåte, vil jeg anta at vi ivaretar elevenes forutsetning for læring på en mer forsvarlig måte også i forhold til forskriften for tilpasset opplæring.

Begge svarer også at det å få tilbakemelding av både lærer og andre gir dem en følelse av mestring og at dette gjør dem veldig glade. De har også en opplevelse av kontroll over egen læring og dette gir dem større kreativitet. De har større mulighet til å revidere sitt arbeid underveis og dermed blir en dokumentasjon en dynamisk prosess og ikke statisk. Å markedsføre seg på sosiale medier slik som dette gir dem også flere muligheter når de skal søke seg lærlingplass. Jon-Martin svarer «Æ synes at sån som vi har det no e perfekt».

På tilbakemelding om de ser noen ulemper med å bruke instagram i skolesammenheng svarer de begge at de ikke opplever det som noen ulempe, bare fordeler.

Fordeler og ulemper ved bruk av sosiale medier i norskundervisningen

Ved å legge til rette for bruk av sosiale media også i norskundervisningen, antar jeg at elevene også i dette faget kan oppleve en større mening med arbeidet de utfører, noe som igjen skaper motivasjon for skolearbeidet. Ved å opprette eksempelvis en blogg i norskfaget, slik vi har gjort i dette studiet, Nord6110, kan også elevene arbeide mer prosessorientert og tverrfaglig. Selv opplever jeg dette arbeidet som meget læringsgivende.

Innenfor skriftlig kommunikasjon i læreplanen i Norsk, NOR1-05, er et av målene for opplæringen at eleven skal kunne å tilpasse språk og uttrykksformer til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og næringsliv. Et annet mål er å bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster. Ved å benytte blogg og eksempelvis prosessorientert skriving som metode, kan disse læreplanmålene dekke begge men også flere fag samtidig for yrkesfaglige elever i den videregående skole. En blogg som flere faglærere kan ha tilgang til kan være med på å legge til rette for større samarbeid blant faglærerne og økt tverrfaglighet. En tverrfaglighet som kan bidra til økt lese og skriveferdighet med overordnet kulturell kompetanse. 

Kilde: 
https://pixabay.com/no/photos/blogg-blogging-wordpress-skrive-684748/

I boka, Å lære Å skrive, s. 35 refererer Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes til Kvithyld mfl 2014 som mener at det i dagens skriveopplæringspedagogikk opereres med skrivefaser. Dagens fasemodell kan være førskrivefase, skrivefase, revisjonsfase og sluttføringsfase. De tre første fasene omtales som planlegge, utforme og bearbeide, den fjerde som korrektur og design, også kalt revidering, og den femte som publiseringsfasen. Det at en tekst når en mottaker og ikke alltid bare læreren, er det optimale i et skriveforløp. Disse fasene overlapper hverandre. Ved at elevene benytter seg av digitale program gjør skriveprosessen enklere og jeg som lærer har større mulighet for å legge til rette for mer prosessorientert skriving og enklere gi respons underveis. Å bruke blogg som verktøy for skrivefasene vil jeg mene skaper god og meningsfull læring for mine elever.

Marianne Hagelia refererer til at vi gjennom sosiale medier har fått et helt annet forhold til begrepene deling og venner. En av disse fordelene påpeker hun er at digitaliseringen av informasjon gjør at vi ikke behøver de fysiske bærerne, som eksempelvis papir (Hagelia s.15-16). Dette ser jeg våre elever drar stor nytte av da de slipper å gå med tunge ryggsekker fulle av bøker og skrivesaker. En av utfordringene mener hun er at med så mye informasjon tilgjengelig er det vanskelig å vite hva som er riktig fakta. Hvis noe er publisert på nett, særlig om dette er delt av venner av oss, har vi lett for å tro på det (Hagelia s.17). Videre påpeker hun at utfordringene står i kø når vi har alle disse mulighetene og alle må forholde seg til personopplysningsloven og åndsverksloven (Hagelia s.156). Å opptre i det offentlige rom stiller krav til vår dannelse, og ikke minst kunnskap om juss og etikette (Hagelia s.18). 

Oppsummering

Som dere har lest i bloggen ser jeg  mest fordeler av å bruke ulike sosiale medier i undervisning. Jeg mener at det er mine holdninger til bruken av dette, uansett hvilket fag jeg underviser i, som kan være et hinder. Å følge med på hva som opptar ungdommene og hva de interesserer seg for er viktig. Dette innebærer at jeg setter meg inn i hvordan jeg kan bruke og hvordan jeg kan legge til rette for å bruke disse ulike digitale teknikkene som er en del av elevenes hverdag. Måten jeg legger til rette for og bruken av ulike sosiale medier, er grunnlaget for hvilken betydning og suksess dette har i undervisningssammenheng. Hvordan du står frem som leder og hva som er tillatt i skolesammenheng er viktig å gjøre kjent for elevene.

Kristina Rummelhoff skriver i sin blogg, læring og interaktivitet i det moderne klasserommet, at grunnleggende digitale ferdigheter er avgjørende for mestring i framtidens arbeids- og samfunnsliv og at det derfor er helt sentralt at de møtes med moderne teknologi også i klasserommet. Når eleven aktivt deltar i sin konstruering av kunnskap, oppnår de dypere forståelse, mer læring og bedre motivasjon. Mine erfaringer tilsier at dette stemmer og at jeg som lærer må ha en forståelse for at min praksis må endres kontinuerlig i takt med de digitale endringene. Som lærer blir en vel aldri ferdig utlært, bare ferdig – eller hva?

I mitt neste blogginnlegg, som omhandler mine studier, vil jeg legge frem et forslag til et undervisningsdesign i Norsk der jeg benytter blogg som metode. Dette tenker jeg å gjennomføre i en Vg2 klasse i løpet av april. Følg med og kom gjerne med innspill og spørsmål.

Referanseliste:

Forskning.no. (16.5.2016) Slik har digitale læremidler endret skolehverdagen, Tilgjengelig fra: https://forskning.no/skole-og-utdanning-informasjonsteknologi-partner/slik-har-digitale-laeremidler-endret-skolehverdagen/419822 (Lest 17.februar 2019)

Hagelia, Marianne. (2017) Digital Studieteknikk, hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm AS

Iversen, Harald Morten, Otnes, Hildegunn. (2016) Å lære å skrive, tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring, Oslo: Universitetsforlaget

Rummelhoff, Kristina. (6.12.2018) Læring og interaktivitet i det moderne klasserommet, Tilgjengelig fra: https://blogg.interactive.no/laering-og-interaktivitet-i-klasserommet (Lest 20.februar 2019)