Literacy – et didaktisk perspektiv

Vi lever i et digitalt samfunn. Et samfunn der teknologiske verktøy er et allemannseie. Bøker, tegneserier og puslespill er for mange byttet ut med lesebrett, smarttelefoner og pc. Våre elever er Web 2.0 generasjonen, en generasjon som er født inn i internettverden. Dette krever innsikt og kunnskap for oss lærere, ikke minst meg, en Web 1.0 jente oppvokst uten internettforbindelse. Jeg hadde bokhylla full av gullkantede leksikon, mitt første kredittkjøp. Jeg husker jeg hadde fakturaer som utbrettet gikk over hele kjøkkengulvet. I dag har elevene tilgang på ulike digitale verktøy som kan bidra til å øke deres læringsutbytte. Dagens elever slipper derfor å kjøpe dyre leksikonsamlinger som støver ned i bokhylla. Vi lærere må bare legge til rette for riktig og fornuftig bruk av disse verktøyene. Dette kan nok være utfordrende – eller hva?

I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å definere begrepet literacy og vise til ett av mange temaer innenfor dette emnet, både gjennom litteratur, egen praksis og andres forskning. Jeg vil forsøke å vise hvordan digitale verktøy kan brukes i undervisningen for å skape en sammensatt tekst og slik kanskje være et bidrag til å øke elevenes tekstkompetanse.

Literacy

For å ivareta elevene må en norsklærer inneha en faglig dyktighet, men også være i stand til å legge til rette for ulike didaktiske strategier som gir elevene et godt læringsutbytte. Med LK06 befinner norskfaget seg mellom de humanistiske tradisjoner og nyere didaktisk innsikt der lesing og skriving settes i en dynamisk kontekst. Kunnskapsløftet har blitt kalt literacyreform da reformen fastslo at faglig kunnskap formidles gjennom språket og kulturelt fellesskap (Blikstad-Balas, 2018). Lesing og skriving inngikk da i alle fag på alle nivå.

Hva er så literacy og hva handler literacy om? Unesco, som er FNs organisasjon for utdanning, kultur og vitenskap, har definert literacy slik (Fjørtoft, 2014, s. 72):

Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning in enabling individuels to achieve his or her goals, develop his or her knowledge and potential and participate fully in community and wider society

(Unesco, 2005.2.20)

Unescos definisjon viser til en klar forutsetning for et reelt demokrati, der individet på bakgrunn av egen kunnskap og potensiale er en deltaker i samfunnet, med andre ord noe vi gjør og noe vi kan skaffe oss. Vi er alle til enhver tid vår egen redaktør, og hvor god du er til å lese og skrive bestemmes ut i fra situasjonen og formålet.

Literacy handler om hvordan vi forholder oss til tekstene vi møter daglig gjennom eksempelvis sms, chat og andre sosiale medier (Blikstad-Balas, 2018). Vi leser, skriver og tolker mye i løpet av en dag som følge av de teknologiske endringene i samfunnet. Med den nye teknologien og de ulike mulighetene den gir, vil hvordan vi forstår og bruker kommunikasjonen stå sentralt i det som kalles literacy. Literacy handler om å skape mening gjennom egne og andres tekster. Da det før handlet om ren alfabetisering vil det i dagens samfunn være mest hensiktsmessig med anvendelse av denne tekstkompetansen. Å kommunisere gjennom ulike sjangrer og skrivehandlinger i alle fag kan bidra til å øke elevenes tekstkompetanse.

Bruk av sosiale medier for å dokumentere arbeidsprosesser i sammensatte tekster

Fjørtoft (2014, s. 15) påpeker at norsk er det største faget i skolen, og at det gir en rik mulighet for utvikling av språksans, uttrykksevne og kritisk tenkning. Dette bidrar blant annet til at elevene lærer å forholde seg til en lang rekke tekster, perspektiver, kontekster og uttrykksformer som er sentrale for samfunnet som omgir dem. Fjørtoft påpeker også at vi alltid har behov for mennesker som er språkkyndige og informasjonskompetente for å ivareta og forme vårt samfunn og vår kultur. Samfunnet er i stadig endring, og vi må derfor hele tiden være åpne for å utvikle oss innen den didaktiske retningen som skolen har behov for. Det er da viktig at læreren er bevisst de verktøyene som er tilgjengelige i lese- og språkopplæringen.

Arne Olav Nygard, som avla sin doktorgrad om blogging i klasserommet, har undersøkt nytten av å bruke digitale sjangrer i undervisningssituasjoner. Leif Tore Sædberg (2017) skriver i sin artikkel «Doktorgrad om blogging i klasserommet», at dette er et erfaringsbasert bidrag til bruk av teknologi i undervisningen som er med på å myndiggjøre og ansvarliggjøre elevene. I denne avhandlingen bidro blogging til at elevene følte seg friere og mindre avgrensa. Tekstene var kortere, fulgte mindre formelle krav, var mer personlige og mer muntlig fremstilt. Ved å publisere på denne måten kjente elevene på et ansvar som gjorde noe med måten de skrev på, og engasjementet og konsentrasjonen skapte en god læringssituasjon. Nygards avhandling finner du her:

https://www.researchgate.net/publication/320624710_Digital_Literacy_Practices_in_Education_An_Investigation_of_the_Use_of_Blogs_in_a_Norwegian_High_School

Jeg har selv i noen år benyttet meg av teknologi i undervisningen. Mine elever på VG2 frisør er ute i praksis en dag i uken og skal da dokumentere arbeidsprosesser gjennom sammensatte tekster i egen blogg eller på egen instagramkonto. Dette innebærer at elevene bruker blant annet bilde, skrift og lyd for å formidle egen læring. Elevene og jeg bruker disse bloggene eller instagram-innleggene både som formativ og summativ vurdering. Det vil si at vurderingen skjer på alle stadier i læreprosessen, men benyttes også som mål for sluttvurderingen. Elevene bruker også disse publiseringene som markedsføring av seg selv, en cv, når de søker en lærlingplass i en bedrift. Trykk her om du ønsker å se noen av instagramprofilene som elevene har opprettet ved skolestart:

https://www.instagram.com/beautybyadelina/

https://www.instagram.com/steinkjerstylern/

Gjennom å produsere sammensatte tekster på blogg og instagram, opplever jeg at elevene blir flinkere til å tilpasse kommunikasjonen til formål og situasjon. I likhet med Nygard har jeg også erfart at denne lærings- og dokumentasjonsformen bidrar til å myndiggjøre og ansvarliggjøre elevene. Ved at elevene publiserer eget arbeid for kjente og ukjente vil hva de publiserer være av stor betydning for dem. Alle vil kunne se hva de legger ut, og elevene kjenner på ansvaret dette innebærer og tar det på alvor. I begynnelsen av året er dette skremmende for dem, men etter hvert som jeg veileder dem i hvordan de skal designe arbeidsprosessen blir de tryggere og mer bevisst arbeidsformen og sin rolle som elev og samfunnsaktør. I ressursen http://www.skrivesenteret.no/ressurser/dokumentere-arbeidsprosesser-i-en-sammensatt-tekst/ kan du lese mer om denne arbeidsformen. Gjennom å bruke blogg og instagram opplever også elevene større engasjement og eierforhold til egen læring. Når elevene får tilbakemelding av medelever og andre ser jeg at dette gir motivasjon som igjen fører til mestring og større læringsutbytte.

Som norsklærer ønsker jeg derfor å bygge videre på erfaringen med bruk av ulike sosiale medier i undervisningssituasjonen., da faglig kunnskap formidles gjennom språket og kulturelt fellesskap.  Om man implementerer elevenes hverdagssituasjon i undervisningen, har jeg tro på at man også vil kunne få til en større tverrfaglighet i den videregående skole. Slik vil man kanskje gi eleven større forståelse for at lese- og skrivekompetanse inngår i alle fag, eller hva tenker dere om det?

I mitt neste blogginnlegg som omhandler didaktikk, vil jeg se nærmere på fordeler og ulemper ved bruk av blogg i norskfaget. Følg med!

Referanseliste:

Blikstad-Balas, Marte. (2018) Marte Blikstad-Balas om literacy i skolen – Podcast fra Universitetsforlaget, Universitetsforlaget (podcast) Tilgjengelig fra: https://ublogg.no/podcast-literacy-i-skolen/ (Hørt 11. februar 2019)
Fjørtoft, Henning. (2016) Effektiv planlegging og vurdering, Læring med mål og kriterier i skolen 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget

Fjørtoft, Henning. (2014), Norskdidaktikk, Bergen: Fagbokforlaget

Iversen, Harald Morten, Otnes, Hildegunn. (2016) Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring, Oslo: Universitetsforlaget

Nygard, Arne Olav. (2017) Digital Literacy Practices in Education. An Investigation of the Use of Blogs in a Norwegian High School (doktoravhandling) Universitetet i Stavanger: Universitet Tilgjengelig fra: https://www.researchgate.net/publication/320624710_Digital_Literacy_Practices_in_Education_An_Investigation_of_the_Use_of_Blogs_in_a_Norwegian_High_School (Lest 10. februar 2019)
Skrivesenteret.no. (2018) Å dokumentere arbeidsprosesser i en sammensatt tekst, Tilgjengelig fra: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/dokumentere-arbeidsprosesser-i-en-sammensatt-tekst/ (Lest 11.februar 2019)

Sæberg, Leif Tore. (2017) Doktorgrad om blogging i klasserommet, Utdanningsforbundet. Tilgjengelig fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/doktorgrad-om-blogging-i-klasserommet/ (Lest 10. februar 2019)